DISQUS

Hei!

Det interessante for min del er at artikkelen min handler om at vår tolkning påvirkes av hva vi tror på, IKKE om simidige metoder. Smidige metoder er kun valgt av eksperimenthensyn. Tror ikke jeg sier noe som helst negativt eller positivt om smidige metoder i hele artikkelen (men har ikke sjekket). Hadde jeg brukt det meste annet enn smidige metoder i eksperimentmaterialet, hadde vel ingen reagert ;-).

Når det gjelder problemer rundt studiemetodikk og bruk av erfaringsbasert kunnskap, så underviser jeg i det i flere sammenhenger - og er en stor tilhenger av det. Tror ikke vi er uenige her.

Tror forøvrig ikke at jeg formulerte at Brook's lov ikke er verdt mye, kun at den msibrukes/misforstås en del og er en grov overforenkling/ikke en lov (men her er det vel vanskelig å bevise/motbevise noe), ref. "I sitt foredrag på Software 2009 hevdet Magne tilsvarende at Fred Brooks berømte påstand “Adding manpower to a late software project makes it later” ikke er verdt mye da det er en overforenkling (Brooks skal selv ha innrømmet at det er en “outrageous oversimplification”)."

mvh Magne

De to kanskje viktigste argumentene for å bygge valg av metode på bedre evidens er:
1) At man i mindre grad tar utgangspunkt over-genereliserer fra sin egen erfaring og problemkontekst.
2) At man i mindre grad utsettes for teoriladet observasjon (at alt passer inn i ens egen modell av hvordan verden er skrudd sammen)

De fleste er enige i det, men vi går vel alle uunngåelig den fellen likevel. Noe jeg tror også "de smidige" gjør.

Så er det problemet om å finne ut når en metode er bedre - som i stor grad er uløst. Noe er iboende (f eks av vi ikke klarere å studiere vitenskapelig noe vi ikke klarere å definere tilstrekkelig presist), men noe tror jeg skyldes at mye av forskningen går fram på feil måte og at vi må innse at noe kunnskap er svært lokal - dvs at vi kan finne ut noe innen en avgjrenset kontekst (et firma), men i mye større grad bør avstå fra å generalisere. Så håpløst er det ikke - men vanskelig. Jeg tror f eks at det kan finnes lokale, meningsfulle, nyttige målinger av kvalitets og produktivitets-relaterte egenskaper ved programvare.

mvh Magne (litt stresset på tid, men dersom du ønsker å legge noe av diskusjonen vår/mine kommentarer inn på bloggen - gjerne en forkortet versjon, må du bare gjøre det)

Forkortet og repostet av Johannes etter tillatelse fra Magne Jørgensen


Du er inne på mye jeg også synes er helt vesentlige i dine tanker rundt hvordan vet vi at ... Og hyggelig å få respons på kritikk. Synes generelt sett vi kritiserer hverandre for lite - tar gjerne imot kritikk på mine synspunkter/studier/resultater etc ;-)

Ved å redusere til "iterasjoner" og "suksess" i ROI-termer er du/vi kanskje noe nærmere å kunne evaluere "agile" - men bare noe. Jeg har selv (etter en del studier på lignende tema - som om verktøy xxx er bedre enn verktøy yyy i firma zzz) mistet troen på at slike studier er særlig nyttige. Selv ikke med den helt avgjørende overgangen fra "er x bedre enn y" til "når er x bedre enn y" synes slike studier å være særlig verdifulle. Noe av problemene skyldes definisjonsproblemer - a la de du er inne på, men det viktigste er at man sjelden har sammenligninger av interesse der noe er ALLTID bedre enn noe annet, og det hjelper en organisasjon lite at det f eks i GJENNOMSNITT har vært best i den studerte konteksten.

[...] Ditt fokus på hyppige iterasjoner bør - etter min mening - også sees i et problemløsningsperspektiv, dvs hva er den optimale feedback-sekvens for en viss type feedback gitt et eget kompetansenivå og type problem. At man lenge har hatt for lite feedback innen systemutvikling innen mange metoder, vil kanskje si at hyppigere SOM OFTEST vil forbedre nytten/effektiviteten/... er selvsagt langt mindre
verdifull kunnskap enn å vite mer om hvilken type feedback, når og hvor ofte et visst nivå med feedback er gunstig.